For seks år siden startet Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Buskerud de første flerfamiliegruppene som favner foreldre, søsken og eventuelt andre nære pårørende.

Metoden kalles psykoedukativt flerfamiliearbeid, og den går ut på at fem pasienter og deres nærmeste pårørende danner en gruppe som ledes av to spesielt utdannede gruppeledere. Gruppen er et supplement til individuell behandling.

Gjennom kunnskap om sykdommen og metoder for problemløsning og erfaringsutveksling, blir familiene viktige støttespillere for pasienten – samtidig som familiemedlemmer selv blir bedre rustet til å mestre praktiske og følelsesmessige belastninger knyttet til sykdommen.

Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Buskerud har avsluttet fire slike grupper, og er  i gang med tre. Nye grupper er under etablering.

For to år siden ble satsingen på familiesamarbeid omtalt i media, og kommentert av en av foreldrene som hadde deltatt i en av klinikkens flerfamiliegrupper.

Dette er gode nyheter forteller en av foreldrene. Annenhver uke i to år har hun og eksmannen vært med i en flerfamiliegruppe sammen med sønnen, som har diagnosen schizofreni. Da familien fikk tilbudet om å gå sammen i en gruppe, var sønnen til behandling for en alvorlig psykose. Som svært mange andre foreldre i tilsvarende situasjon, opplevde hun at det var hennes feil. Kommunikasjonen i familien var dårlig. Etter to år med flerfamiliearbeid har sønnen fortsatt problemer. Men både han og familien mestrer dem bedre. De har fått en ny åpenhet og nye måter å kommunisere på. – Jeg unner flere familier å oppleve det samme som oss, sier hun.

 

Foreldre tatt på alvor
- Som foreldre har vi følt at vi faktisk har noe å bidra med. Vi har lært at vi er en del av løsningen for sønnen vår og ikke en del av problemet. Å bli fritatt fra skyld og skam har vært noe av det beste med dette arbeidet, mener moren. Da familien sa ja til å bli med i en gruppe forpliktet de seg til å delta i to år. Det har ikke vært noe vanlig kaffeselskap, og hun mener at stram ledelse fra de to spesialsykepleierne som ledet gruppen har vært en forutsetning for å lykkes.

- Vi har vært nødt til å se på våre egne kommunikasjonsmønstre. Vi har også sett på andres mønstre – og kjent oss igjen. Både den syke og vi som står rundt har godt av å erfare at vi ikke er alene, sier moren. Selv om gruppen nå formelt er oppløst fortsetter familiene å møtes.

Erfaringer
Studier viser at deltakelse i psykoedukativt flerfamiliearbeid gir mindre tilbakefall av sykdom og færre sykehusinnleggelser. Gruppemøtene er strukturert slik at innholdet skal være tydelig og forutsigbart. Bedring av kommunikasjon står sentralt. Samtalene handler om hvordan man kan møte vansker og utfordringer i hverdagen. Det forventes ikke at man skal dele sine innerste tanker i gruppen. Metoden for familiesamarbeidet er internasjonalt anerkjent.

I Psykiatrisk klinikk er erfaringene med å drive slike grupper gode, og følgende tilbakemeldinger er gitt:

” Gruppa har vært med på å skape et åpent og trygt forhold til min familie.  De er et nettverk som kan fange meg opp om jeg skulle bli syk.  De vet hva de kan gjøre.”

”Arbeidet i denne gruppen har gitt meg selvtillit. Her har vi fått dele erfaringer, lært av hverandre og fått hjelp til å takle mye av det som skjer i hverdagen.”

"Arbeidet i gruppa var oppklarende og givende"

 

Erfaringene med familiesamarbeid er så positive at Psykiatrisk klinikk nå viderefører tilbudet som del av et helhetlig behandlingstilbud. Det innebærer at pasienter får muligheter til å arbeide i grupper sammen med egne familiemedlemmer og andre familier i samme situasjon.

 

Sykehuset Buskerud HF - Klinikker og avdelinger -
BUPA Familieenheten