Nesten en av tre ungdommer forteller at de en eller flere ganger har vurdert selvmord. En av ti forteller også at de har forsøkt å skade seg selv. Ofte er det ingen som vet om disse handlingene.

Svært ofte er en selvmordshandling utløst av en eller annen form for tap, enten tap av en kjæreste, tap av andre du er glad i eller tap av selvaktelse. Barnet kan ha opplevd mobbing, ha fått dårlige karakterer eller er redd for straff for en eller annen handling. Unge som har en psykiatrisk sykdom eller som misbruker rusmidler er spesielt utsatt.

Faresignaler

Det viktigste for å forebygge selvmord er å legge merke til faresignaler, som at et barn er svært fortvilet eller plutselig forandrer væremåte. Noen blir ukonsentrerte, andre oppsøker livsfarlige situasjoner. Mange snakker om at de ikke ønsker å leve eller skriver om det, f.eks i stiler. Prøv å ta problemene opp med den unge og vis at du bryr deg om han/henne.

Et selvmordsforsøk er ofte en impulsiv handling som ikke er nøye planlagt. Hvis barnet eller ungdommen har snakket om å skade seg selv er det viktig å sørge for at medisiner eller andre ting han/hun kan skade seg med ikke ligger tilgjengelig. Det er feil å tro at de som truer med selvmord ikke forsøker.

En kan tro at selvmord bare rammer barn som har hatt en vond oppvekst. Men foreldre som har gitt barna sine en oppvekst som alle og enhver vil mene er god, kan allikevel oppleve at barna deres ønsker å skade seg selv eller begår selvmord.

Psykiske plager

En god psykisk helse er viktig for å mestre livet. De fleste barn og ungdommer er friske og har en god psykisk helse, likevel er psykiske plager og lidelser den største kilden til helseproblemer blant barn og ungdom i Norge. Psykiske plager har følger for trivsel og funksjon i hverdagen. Symptomene på psykiske plager er ofte hodepine, tristhet, angst og uro. Mange får så mørke tanker at de ikke har lyst til å leve.

Mellom 10 og 20 prosent av alle barn i alderen mellom fire og ti år har psykiske problemer.

Mellom fire og sju prosent har så store plager at de trenger behandling. I aldersgruppen opp til tolv år er de hyppigste problemene atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt (ADHD), angst og depresjon.

Mange av de som sliter oppsøker ikke behandlingsapparatet. Man bør alltid søke hjelp når et barn eller en ungdom har skadet seg selv. Selv om handlingen skulle virke lite alvorlig eller veldig appellerende, er et selvmordsforsøk alltid et slags rop om hjelp.

Er du urolig for noen, søk hjelp. Det er nesten alltid bedre å bry seg enn å vente og se, selv om den det gjelder ikke vil at du skal si fra til noen

Den unge og familien bør få tilbud om hjelp fra kvalifiserte psykologer eller psykiatere. Fastlegen kan rekvirere slik hjelp. Også der en familie sitter igjen etter at en ungdom har tatt livet av seg, bør de be om profesjonell hjelp. Selv om de har mange gode venner som støtter dem, vil det oftest hjelpe å snakke med en som er trenet og som står utenfor.

(kilde: Helsenett.no, barnepsykiater Berit Grøholt)

Boken ”Etter selvmordet – veien videre” beskriver hvordan etterlatte kan komme seg videre i livet. Boken er skrevet av Kari Dyregrov og Gudrun Dieserud, ansatte ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Abstrakt forlag gir ut boken i februar 2010.

Lenker

Kjenner du til flere nettsider vi bør lenke til som handler om dette temaet? Send oss en e-post - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Brukerhistorier

Har du en brukererfaring du vil dele med oss? Send oss en e-post - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .