Barnet du ikke fikk

Ofte er det ikke sorg over barnet man har fått, men en sorg over det barnet man ikke fikk som er den egentlige følelsen.

Forventningene dere hadde til barnet og til det å være foreldre blir kanskje ikke oppfylt. Familielivet kan se helt annerledes ut når barnet har en funksjonsvanske. Å bearbeide disse følelsene er viktig, og en slik prosses kan ta tid. Kontakt med andre foreldre, veiledning eller støttesamtaler, kan være til god hjelp.

Sorg og sinne

Sorg, sinne, oppgitthet og fortvilelse er vanlig, men slett ikke alle opplever dette. Det er vanlig å ville finne noen å skylde på, noen som kan ta ansvar for at det ble slik, men i de fleste tilfeller finnes ikke det.

Ingen riktig eller gal måte

Noen bruker mye krefter, tid og tanker på praktiske ordninger, på å få på plass gode løsninger og å sikre sine rettigheter. De ønsker mest mulig informasjon om diagnose, årsak, konsekvenser og om hvordan det vil bli framover. Andre ønsker ikke å snakke om det i det hele tatt.

Det finnes ikke noen riktig eller gal måte å møte, eller takle den nye situasjonen på. Hvordan den oppleves er avhengig av hvor forberedt man er, hvordan man ellers lever livet sitt og hvem man deler det med. Men det er viktig å søke hjelp og veiledning.

Familiens utfordringer

Hvordan familier takler utfordringen, varierer mye. Hos noen vises det stor grad av åpenhet, varme og hengivenhet. I andre familier er det mer reservasjon, forsiktighet og kanskje motstridende følelser overfor det nye barnet. Hvordan hvert enkelt medlem av familien reagerer, vil påvirke de andre i familien. Derfor er det viktig å se familien som en helhet. Skal familien fungere bra, må det tas hensyn til alle i familien, også søsknene.

Barnets behov

Uansett hvordan familien takler situasjonen, må den som regel innrette seg etter de behovene barnet med funksjonshemning har. Dette gjelder både i hverdagen og i valg av for eksempel fritids- og feriemuligheter.