Grunnstønad

Med ekstrautgifter menes det alle utgifter som friske ikke har. Pengene ytes over lengere tid. Man får altså ikke grunnstønad for enkeltkjøp.

Eksempler på hva man kan få grunnstønad for er

• Drift av hjelpemidler
• Førerhund
• Protese, bandasjer og lignende
• Slitasje på klær og sengetøy (inkl sko og støvler)
• Transport
• Teksttelefon
• Matvarer dersom barnet går på en spesiell og dyr diett (cøliaki, matintoleranse, allergier osv)

Skriftlig søknad

Søknad om grunnstønad må sendes til NAV. Hver søknad vurderes etter skjønn og faste regler. NAV tilbyr en skjemarettleder på nettsidene sine, for å hjelpe til med at skjemaet fylles ut riktig.

Stønad gis etter faste satser. Se nettsidene til NAV for beløp.

Ta med alt i søknaden

Det kan være lurt å gå nøye gjennom dagliglivet og vurdere hva som krever ekstra utgifter. Sammenlign gjerne med andre foreldre i samme situasjon, og med foreldre som har et frisk barn. Hva er det dere bruker penger på som de ikke trenger? Legg ved kvitteringer og annen dokumentasjon som viser ekstra utgifter. Ta også med uttalelser fra leger og andre fagpersoner som kan sannsynliggjøre utgiftene.

Fast kontaktperson i NAV

Familier som har barn med alvorlig funksjonsnedsettelse, kan ha en fast kontaktperson ved NAV. Den samme ordningen gjelder for barn med store skader som kan bli langvarige, eller for livsvarige brukere av stønader fra folketrygden.

Spørsmål og svar om grunnstønad

Gjengitt fra nettavisen aftenbladet.no

Spørsmål: Vi har en autistisk sønn på fem år. Vi må innrømme at vi sliter litt med å få den hjelpen vi trenger. Nylig fikk vi avslag fra Nav på en søknad om grunnstønad. Samtidig hører vi om et par i en annen kommune som fikk innvilget sin søknad for et barn i omtrent samme alder. Har vi krav på veiledning og rådgivning fra Nav slik at vi får med det i søknaden som gjør at vi får hjelp? Det er ikke alltid like lett å vite hva vi skal ta med og hvordan vi skal beskrive det for å få den hjelpen vi trenger.

Marianne og Morten

Svar fra NAV: Nettsidene våre legger opp til at du kan gjøre mest mulig selv, hjemme ifra. Her finnes beskrivelser og forklaringer, kravspesifikasjoner, hvordan du går frem når du søker, søknadsskjema og veiledere til disse. Har dere spørsmål ut over informasjonen som finnes på www.nav.no, kan dere henvende dere til Nav-kontoret dere tilhører. Dere har krav på veiledning og rådgivning fra Nav slik at dere får med nødvendig dokumentasjon i deres søknad om grunnstønad. I slike tilfeller kan det være lurt å gjøre en avtale på forhånd og fortelle hva dere ønsker å få ut av samtalen.

Nav-kontoret i den kommunen du bor i, skal veilede og gi råd om dere tar kontakt og ber om det, enten det gjelder å finne riktig søknadsskjema eller om det gjelder utfylling av søknaden. Vi ser ofte at saksbehandlere hos oss trenger flere opplysninger for å få et best mulig grunnlag for eventuelt å fastsette en sats for grunnstønaden og gjøre et vedtak. I slike tilfeller ringer vi ofte vedkommende og ber om ytterligere dokumentasjon i saken. Noen ganger sender vi tilleggsskjemaer der vi ber om mer konkrete svar enn det som kommer fram i søknadsskjemaet. Disse skjemaene er utarbeidet for å kunne gi en mest mulig lik behandling.

Du har klagerett på vedtak som er fattet av Nav. Nye opplysninger kan medføre at Nav-kontoret kan omgjøre saken. I de sakene hvor Nav opprettholder sin beslutning blir en eventuell klage behandlet av en egen klage og anke instans. Dette for å sikre din rettssikkerhet.

Grunnstønad er en stønad som helt eller delvis skal dekke nødvendige ekstrautgifter som er oppstått på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er seks forskjellige satser for grunnstønad, og det er ekstrautgiftenes størrelse som avgjør hvilken sats en får. Legens uttalelser i slike saker er helt nødvendig. Det er bare helt spesifikke ekstrautgifter som kan gi rett til grunnstønad. For eksempel drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, teksttelefon, ved bruk av proteser, diett og slitasje på klær og sengetøy.

Noen lidelser kan gi en bestemt grunnstønadssats, for eksempel cøliaki. For de fleste lidelser må vi ta konkrete vurderinger av mottatte opplysninger fra lege og søker. Barn med autisme kan fungere svært forskjellig, noe som gjør at ekstrautgiftene kan fortone seg ulikt.

Barn med autisme kan også ha rett til hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. For voksne over 18 år kan det gis ordinær hjelpestønad, sats1. Også her skal hvert enkelt tilfelle vurderes konkret, slik at barn med samme lidelse kan få ulik sats.

For å kunne søke om grunnstønad må en være medlem i folketrygden og det må dreie seg om en varig lidelse. For å få hjelpestønad må det være et privat pleieforhold. Med det menes at det er private som yter nødvendig hjelp og tilsyn.

NAV-leder Ågot E. Vatnedal

(Spørsmål og svar er gjengitt med tillatelse fra Aftenbladet.no)