Ungdomstid

Ungdom med funksjonshemminger eller kronisk sykdom er akkurat som annen ungdom. De har de samme følelsene, ønskene, behovene og drømmene om fremtiden som alle andre. De har også de samme utfordringene med en kropp og en bevissthet som er i endring. Samtidig endrer også forholdet deres til egen sykdom eller funksjonsvansker seg. Overgangen fra å være barn til å bli voksen er stor for denne gruppen ungdommer, og det er få helsetilbud som ivaretar akkurat denne aldergruppen.

Helsetilbud lite tilpasset ungdom

Helsevesenet fokuserer lite på unges helse. Enten er pasienten tilknyttet barneavdelingen, der mye legges til rette, eller voksenavdelingen, der ansvaret for oppfølging legges på pasienten selv. Men ungdom møter andre utfordringer enn både barn og voksne. Overgangen kan komme brått. Barneavdelingene i Norge har aldersgrenser som varierer fra 14 til 18 år. Det er altså avhengig av hvilket sykehus de tilhører om de blir sett på som barn eller voksen. Tilbudene som er spesielt tilrettelagt for ungdom fokuserer mye på sex og rus, men lite på annen helsehjelp. Utfordringene kan være praktiske, som åpningstider og betaling av egenandel, men også i holdningene hos helsepersonellet. Det er lite i utdanning og etterutdanningstilbudene som tilrettelegger for spesielt fokus på ungdomshelse.

Ansvar for seg selv

På voksenavdelingen forutsettes det at pasienten kan ta ansvar for seg selv og for medisinering, trening, legebesøk osv. På barneavdelingen er alt lagt til rette og pasienten får mye hjelp og oppfølging. Sykdommen skal behandles, men den skal også leves med i hverdagen, og hverdagen til en 15-åring ser veldig annerledes ut enn en 6-åring. Opplæringen må skje gradvis og bli en del av hverdagen. Ungdom har andre krav til hva som er god livskvalitet, og det er viktig for selvfølelsen at ungdommen får ansvar og anledning til å ta egne valg.

Overgang fra barne- til voksenavdeling

Ofte er det de voksne, helsepersonell og foresatte, som holder igjen i barnerollen. Det er viktig at de foresatte samarbeider med ungdommen om denne overgangen slik at ansvaret mer og mer legges over på ungdommen, men ikke slik at det blir for mye. Det er også viktig at de ulike avdelingene som har ansvaret for barnet planlegger overgangen godt, gjerne over flere år, slik at ansvaret langsomt blir en del av den unges hverdag og rutiner. Det er spesielt viktig å ivareta taushetsplikten. Hvis ungdom opplever at denne brytes og at fortrolighet misbrukes blir terskelen for å søke nødvendig hjelp enda høyere. Foreldre og familie kan stille opp med kunnskaper og trygghet, men det er også viktig at de unge gis mye frihet og ansvar for sitt eget liv.