Samhandlingsreformen

Mange kommuner er allerede godt i gang. Reformen er en storsatsing for å utvikle framtidens helsetjeneste, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Men hva innebærer reformen?

Mer samarbeid

Forhåpentligvis vil folk flest erfare at ting glir enklere, og at det er mer samarbeid mellom de ulike instansene som er der for å hjelpe til. Foreldre skal slippe å gå for eksempel fra habilitering til fastlege til spesialist osv. og hvert sted måtte forklare hva som trengs for barna. Tjenestene skal være koordinerte, og det er nå lovpålagt at de ulike instansene skal samarbeide.

Lokal hjelp

Det skal også være lettere å få helsehjelp der man bor. Mange bor langt unna sykehus og andre helseforetak, men kommunene skal styrkes slik at pasienter skal slippe å måtte reise langt. Det er også meningen at mottaksapparatet i kommunen skal bli bedre slik at pasientene slipper å ligge lenge på sykehuset, men kan komme hjem og få pleie der.

Hjelp til koordinering

Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet som skal hjelpe og legge til rette for samarbeid. Dette gjelder spesielt fork som trenger langvarige og sammensatt helsehjelp. Koordinerende enhet har ansvaret for å danne en gruppe som har spesielt ansvar. Arbeidet med å utarbeide en individuell plan blir lagt til leder av denne gruppen. Foreldre skal med dette kunne forholde seg til ett menneske, og slippe å måtte gå fra instans til instans.

Bedre tilbud i kommunen

Det følger mye ansvar og penger med denne reformen, som skal gå direkte til hver enkelt kommune. Slik får kommunene hjelp til å bygge opp helsetilbudet på en slik måte som er til det beste for innbyggerne i hver kommune.

Bredere tilbud i kommunene

Kommunen skal også få styrket kompetansen sin på flere helseområder. Det betyr at pasienter skal få mer hjelp på flere områder i nærmiljøet sitt.

Kroniske lidelser

Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Dette er et spesielt satsingsområde som kommunene er forpliktet til å ivareta. Pasientene og de pårørende skal selv få øket innflytelse i avgjørelser som angår dem.

Livsvaner

Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. Sykdom skal forebygges, ikke bare behandles.

Noe galt med systemet

I forbindelse med lanseringen av reformen uttalte regjeringen 27. april 2010:

Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene, mener regjeringen.

Både helseforetakene (sykehusene) og kommunene må forplikte seg til et samarbeid hvis disse utfordringene skal kunne møtes. Det settes også inn tiltak for å sikre lik praksis på tvers av helseforetakene. En ny folkehelselov skal settes i verk for å sikre kommunenes plikter.

Og det skal bli ett sted å klage – hos Fylkesmannen.