Livet som en såpeboble

Det er ingen tvil om at når foreldre får vite at det kjæreste de har skal dø, så er det den mest traumatiske og fundamentalt frarivende opplevelse man kan ha. Når ditt barn har vært lenge sykt, blir livet som en såpeboble. Du må blåse veldig forsiktig for å få den stor og fin, den er skjør, glatt og vakker, samtidig vet du at den snart vil sprekke.

Jeg vil fortelle om en far til en gutt med kreft. Sønnen ble frisk etter to år med intens behandling og et liv på sykehus. Denne faren hadde levd så intenst i situasjonen at han fikk store problemer med å komme ut av den. Da gutten ble frisk, ble far syk. I denne kontrasten vil jeg også fortelle at når døden inntreffer, etter langvarig sykdom og smerte hos barnet, kan man føle en viss lettelse, men sorgen er tyngre. Det var veldig viktig for meg i denne siste tiden å ikke være egoist. Hvis døden blir bedre enn livet for gutten min, så må jeg erkjenne det og ta konsekvensen.

Når man har vært såpass mye på sykehus, møter man andre foreldre som er i vanskelige situasjoner. Jeg har sett at det i sinne og frustrasjon er lett å gå i en felle når man tråkker opp og ned korridorene, ofte med en følelse av ikke å bli forstått av personalet, som jobber med oss, ikke mot oss. Baksnakking av personalet er ingen god løsning på slike problemer. Ingen kommer ut av en slik setting på en positiv måte, aller minst det syke barnet. Finn en fortrolig blant personalet, en "advokat" , som kan videreformidle dine tanker og følelser hvis det blir for vanskelig å konfrontere personalet.