Frustrert mamma forteller om avslag på søknad om støtte til folkehøyskole.
Jeg er mor og hjelpeverge for mitt barn på 19 år, som har diagnosen cerebral parese. Hun har behov for assistanse i enkelte fag i sin skolehverdag. I enkelte fag har hun hatt spesialpedagogiske tiltak. Da legges det til rette for hennes utviklingspotensiale og for å få frem det beste og vise hennes opprinnelige intellektuelle evner. Når det ble tilrettelagt og det ble besørget riktig assistanse samt at kjemien stemmer mellom elev og assistent har dette vært en rivende utvikling.
Så dette har egentlig blitt en solskinnshistorie, på grunnlag av gitt ressurser og riktig tilpassning i ren Empowerment ånd, som tilsier individets egen rett til selv å tilkjennegi egne behov. Så langt, så vel, og hun er nå Russ, på normal normert tid. Fabelaktig!
Så er det videre løp i livet - Hvem, Hva og Hvor? Min datter ønsket seg et år på en godt tilrettelagt Folkehøyskole, nemlig Risøya Folkehøyskole ved Risør. Den kan sterkt anbefales!
Jeg ringte tidlig Fylkeskommunen og hadde en lang og god dialog om hvilke rettigheter og hvem som innehar ansvar for elever på Folkehøyskole - hvis en funksjonshemmet elev ønsker et type "friår" som all annen ungdom. Altså et modningsår og et år med stor sosialiseringspotensiale samt et år til egen refleksjon.
Vi har ansvaret, sa Fylkeskommunen! Send en søknad hit og legg ved solid dokumentasjon fra OPT, Oppfølgingstjenesten i fylket og PPT, som også har vært involvert i henhold til allerede innsøkte ressurser. Vel, OPT, benyttet fryktelig lang tid på denne dokumentasjonen og jeg ringte og etterlyste disse dokumentene minst 3 ganger. Men når dette kom skrev jeg skrev en fyldig og god søknad til Utdanningskontoret i Fylkeskommunen (der vi bor).
Så kom det svar tilbake, med avslag. Begrunnelsen var som følger;
- Det er ikke å anse som et ledd i rettigheter i lov om videregående opplæring, jamfør loven om dette område, da Folkehøyskole ikke sorterer under videregående opplæring.
- Det var gitt en beskjed nederst på avslaget, at vi bare kunne anke avgjørelsen.
Men, hva tjener dette til, når loven sier klart Nei?
Vel, jeg ringte FFO, og snakket med en jurist på Rettighetssenteret der. Fordi Folkehøyskole ikke defineres som videregående opplæring, er det om mulig bare Lov om sosiale tjenester i den enkelte kommune som gir rett til assistanse. Altså, det ble omgående sendt ny søknad, rettet til avdeling for tiltak for funksjonshemmede i hjemkommunen vår (Tjenestekontoret). Og der ligger søknaden nå.
Fordi det ikke er definert som et ledd i en Attføringsprosess, har en heller ikke rettigheter her, nemlig fra NAV-arbeid. Så da må vi sette vår lit til egen kommune om de er villige til å utvide allerede eksisterende vedtak på BPA, brukerstyrt personlig assistanse. Det gjenstår å se, men vi er like langt og dette innlegget er skrevet for å gi opplysninger om hvor rettighetene ligger rundt et opphold på Folkehøyskole.
Det har også blitt nevnt at min datter skal dekke disse assistenttimene selv, og da vil regnestykket se slik ut:
- Hun får ca. 7000 kr. utbetalt pr mnd
- Folkehøyskolen koster ca. 80.000 for et år, med alt av utgifter, fordi min datter ønsker eget rom pga sin funksjonshemning. Forståelig nok.
- Det blir 10.000 pr mnd
- Så skal hun ha lommepenger og eventuelt betale for assistenttimer i tillegg
- Da må hun ta lån for å klare å betale egen assistent.
Det kan umulig være rettferdig? Det er slettes ikke selvforskyldt å bli dødfødt, for så å bli gjenopplivet med resultat; diagnosen Cerebral Parese.
Men, slik er det, avslår egen hjemkommune, og saken havner hos Fylkesmannen, som bruker nesten 1 år på saksbehandling, sitter min datter med gjeld for egen assistanse. Men, sånn kan det gå. Skulle noe annet vise seg som løsning, skriver jeg med glede en ny brukerhistorie, for å dele erfaringer og spre nyttig info. Vi håper selvsagt på at Kommunen bruker vett og forstand, og at ting løser seg til det beste. Moralen og læringsperspektivet her, må bli at en må alltid være i forkant, ting tar tid og det er slett ikke sikkert at hver enkelt etat, kjenner sitt eget ansvarsområde godt nok.
Hilsen en mamma.