Erfaringer fra videregående skole
Illustrasjonsfoto
Moren til Anette forteller om gode og vonde opplevelser på videregående skole.
Anette har cerebral parese, hun er gående, men har vansker med håndmotorikk og språk/tale.
Etter noen gode år på privat ungdomskole, måtte vi velge klokt og lurt for videregående tilbud. Hun ønsket seg på samme skole som to venninner fra ungdomsskolen, men etter råd fra rådgiver i skolen, valgte vi et tilbud med tilpasset opplæring (innledende grunnkurs, i en liten gruppe). Anette kom her sammen med elever med ulike atferdsvansker og sosiale vansker. Hun ble avvist av klassen, hun ble ertet og hun fikk det forferdelig vanskelig. Vi prøvde da å bytte klasse, til en allmennfagklasse. Anette fikk med seg assistenten sin dit, men kjemien mellom de to var ikke så god. Anette strevde også med å forstå assistenten, som opprinnelig kom fra Sør-Europa. Dette ble veldig slitsomt for henne, og vi opplevde ei helt utslitt jente. I tillegg hadde hun ikke noen venninner på skolen, som hun kunne støtte seg til.
Anette sluttet på skolen, som mor var jeg villig til å gi opp hele skoleåret. La henne være hjemme og heller starte på nytt neste år. Men heldigvis fikk jeg ett puff videre fra en venninne og forsto at jeg måtte kjempe videre for datteren min. Hun kunne ikke bare sitte hjemme. Vi søkte om overføring til den skolen hvor hun hadde to venninner, men møtte ingen forståelse fra Inntakskontoret. Hun kunne ikke få med assistent ressursen sin dit, den hørte til den skolen hvor hun hadde fått plass. Heldigvis har vi en flott kontakt i kommunen vår, som ordnet opp og fikk utvidet støttekontakttilbudet til Anette. Helt utradisjonelt og på tvers av det som er vanlig, kan hun bruke disse timene i skolen. Hun har nå fått tilbud på en annen videregående skole, og har der flinke og positive lærere, som forstår henne og støtter henne. Men også her har det vært en vond episode med mobbing. Skolen og assistenten tok tak i det, og eleven som mobbet ble utvist for en uke. Som mor forstår jeg at også denne eleven har problemer, og at hun heller ikke kan skyves bort fra skolen og miljøet. Nå må det jobbes med hvordan de kan fungere sammen, og det er skolen og lærerne helt klar over.
Til neste år har Anette ønsket seg over på skolen der hennes venninner går, skolen hun går på sier de vil hjelpe henne videre, med å ta riktige valg i forhold til hva hun skal gjøre i fremtiden. Det blir spennende hva som skjer videre.
Har du en erfaring du vil dele med andre? Send en e-post til redaktor@familienettet.no.
Sist oppdatert: 29. juni 2011