Asperger - en annen måte å være i verden på

Kjære lærere

Jeg har barn med Asperger syndrom. Noe som jeg syns går veldig greit og lett hjemme. Men problemene oppstår i møte med skolen, da spesielt en skole med mye gruppearbeid, fleksibel organisering i ulike grupper til ulike fag og Kristin Clemet-pedagogikk.

Den gamle, stivbeinte skolen var en gave for aspergere

Den gamle, stivbeinte skolen var en gave for aspergere. Lærerstyrt tavleundervisning var som skapt for disse elevene. Å det å sitte der på hver sin plass i sirlige rekker med innringing og utringing til faste friminutt og ha samme lærer og samme klassegruppe rundt seg i alle barneskolens år, er drømmeskolen for en elev med Asperger syndrom. Nå løses undervisningsstrukturene opp, og som en mor til aspergerbarn, vet jeg at dette oppleves som mer kaotisk enn stimulerende. Siden jeg vet hvor skoen trykker for disse barna, har jeg fått lov til å skrive et brev med noen punkter som kan være til hjelp for lærere som har aspergerelever i klassen, noe nesten alle lærere har, synlige eller usynlige.

Asperger syndrom er en sosial sårbarhet

Nils Kaland, den fremste eksperten på Asperger syndrom og norsk skole, definerer Aspergersyndrom som en annen, men likeverdig måte å være sosial på, å tenke på og å vise empati på. Det er en misforståelse at barn med Asperger syndrom ikke har medføelselse, men de kan ha en annen måte å vise det på, bli sinte, for eksempel, i stedet for å trøste, få vondt selv, i stedet for å uttrykke medfølelse, trekke seg unna og bli fjerne eller lei seg, istedet for å vise omsorg.

Men selv om Nils Kaland snakker om en annen måte å være i verden på, er det flere trekk som en person med Asperger syndrom har, som gjør det vanskelig å være på skolen. Asperger trekk og vansker går både på det kognitive, det sosiale og det empatiske, men den tydeligste problemstillingen er en sterkere eller svakere sosial svikt som kan slå seg ut i sosiale vansker og låste situasjoner, følelsesutbrudd, sosial klossethet, da spesielt vanskeligheter med å gjennomføre vanlig kommunikasjon og å tolke nonverbal kommunikasjon og lære seg å oppføre seg slik som alle andre. Barn med Asperger syndrom kan virke sosiale med venner rundt seg, og de kan til og med ha et sug etter sosialt fellesskap, etter vennskap, men allikevel bli slitne av det eller frustrert eller lei seg.

Asperger syndrom regnes som en autismediagnose

Asperger syndrom regnes som en autismediagnose, og diagnosene i autismespekteret kan gå fra lavere-fungerende som kan ha store vansker og krevende behov, til høyere-fungerende, noe som innebærer usynlige vansker og nesten usynlige trekk. Forskjellen på autisme og Aspergersyndrom kan oppleves som stor, men diagnostisk sett er det stort sett intelligensnivået som bestemmer hvilken diagnose innen autismespekteret som en person får, for hvis en person som har en diagnose i autismespekteret har en intelligens som er normal eller høyere enn normal, over hundre, blir diagnosen Asperger syndrom og ikke autisme. Asperger syndrom blir på folkemunne også kalt for nerde-syndromet, kunstnersyndromet og geni-syndromet. Og det er i disse områdene, altså på universiteter, i forfattermiljøer og i databransjen, høytfungerende personer med Aperger syndrom er å finne. Mange innen dette diagnosefeltet har svært høy intelligens og svært tydelige begavelser innen et område, musikk for eksempel, språk eller matematikk. Men det er ofte et stort sprik mellom evnene. Og et geni til å tegne, kan være svært svak motorisk.

Den arenaen som Aperger syndrom slår seg ut mest tydelig i, er skolen. Spesielt vanskelig er skoletilværelsen nå om dagen hvor skolen og pedagogikken skal være fleksibel og elevstyrt, og den sosiale organiseringa løses opp i ulike og vekslende grupper. Diagnosen har eksplodert på ti år fra en promille til to-tre prosent med store mørketall. Det betyr at det i de fleste klasser er en eller to med en sosial sårbarhet i autismespekteret. Vanskene og behovene til en høytfungerende elev med Aperger syndrom blir sjelden oppdaget før i fjerde - femte klasse. Det er fordi det settes større krav til sosiale evner og kommunikasjonsferdigheter i overgangen til mellomtrinnet. Undervisningen blir mer porosjektbasert og den sosiale strukturen blir ofte løst opp i grupper. Dette gir store og kanskje uoverstigelige utfordringer for en elev med Asperger syndrom. Og det er da lærere og foreldre kan merke sekundær reaksjoner slik som depresjon, frustrasjon, angst, skolevegring, slitenhet.

For en høytfungerende elev med Aperger syndrom har kanskje ikke blitt fanget opp tidligere med synlige tegn slik som professoraktighet, stivt språk, tydelige særinteresser eller besettelser, sosial klossethet, lukkethet, asosial oppførsel, overdimensjonerte sinnetokter, unnvikenhet, manglende øyekontakt, svart-hvitt-tenkning, stahet, skyhet, sjenanse utenom det vanlige eller taushet ned mot det stumme. En elev med usynlig sosial sårbarhet utvikler ofte andre psykiske reaksjoner, og det er ikke alltid læreren vet om dette eller oppdager dette. Men hjemmet får ofte tydeligere reaksjoner og følelsene blir ofte tatt ut der. Av og til kan det være vanskelig for lærere å tro på foreldrene som forteller om voldsomme følelsesmessige reaksjoner, psykosomatiske vondter eller sykdommer, utmattelse, skolevegring og gråt siden eleven er snill og flink og normal på skolen, ofte et prakteksemplar. Derfor er det viktig at lærerne hører på foreldrene som forteller om slike reaksjoner og vansker hjemme og ikke avfeier foreldres bekymring.

Mange elever med Asperger syndrom trenger ofte hvile

Mange elever med Asperger syndrom trenger ofte hviledager eller hvileperioder, eventuelt hjemmeskole, hvis skoletilværelsen blir altfor psykisk utfordrende, vanskelig eller slitsomt. Før var det bare gutter som hadde Asperger syndrom, men nå viser det seg at jenter også får denne diagnosen, de er bare utydeligere i forhold til diagnosekriteriene og mindre synlige i sine aspergerske særheter.

Lite kjennskap med Asperger syndrom

Mange skoler og lærere har forbausende lite kjennskap med Asperger syndrom. Diagnosen var ikke godt kjent før på åttitallet, og selv om habiliteringssentrene, BUP-ene, autismeforeningen og andre instanser har holdt kurs for lærere i hele landet de siste årene, er det allikevel ikke alle skoler, PP-kontorer, spesialpedagoger og lærere som har gått på kurs og informasjonsmøter og tatt kunnskapene innover seg. Men siden diagnosen har eksplodert og kommer til å fortsette å eksplodere enda litt til pga pedagogikken i denne perioden, vil det være nødvendig for lærere og skoler å forholde seg til denne diagnosen. Jeg har satt opp en liste for skolen hvor barna mine går. Den har vært nyttig for lærere, vikarer og assistenter å forholde seg til. Denne lista har de hatt som en grunnleggende bruksanvisning.

Viktigst av alt for en elev med Asperger syndrom:

• Struktur
• Oversikt
• Forutsigbarhet
• Tydelighet
• Planlagthet
• Faste rammer

Hvis skolen kan få det til, er det best for en elev med Asperger syndrom å ha fast lærer så mange år som mulig i ett strekk, fast elevgruppe rundt seg, fast rom, fast plass, faste tider og fast timeplan med faste pauser. Individuelt arbeid framfor gruppearbeid, men prosjekt er helt ok, spesielt hvis prosjektet tilpasses elevens interesser og hobbyer. Hvis en elev med Asperger syndrom skal arbeide i en gruppe, må gruppens arbeid og roller fordeles tydelig og struktureres av en voksenperson.

Behovene til en elev med Asperger syndrom er stikk i strid med den pedagogikken som nå legges opp på moderne skoler. Dette er en utfordring for skolen som skolen må forholde seg til, for det er ikke en asperger elev som skal tilpasse seg skolen, det er skolen som må tilpasse seg asperger-eleven.

Overfølsomme og oversårbare

Elever med Asperger syndrom er overfølsomme og oversårbare. Spesielt følsomme kan de bli for sosiale ting som skjer i et klasserom eller enda verre: i et friminutt, og som de kanskje ikke forstår, eventuelt bruker fryktelig mye krefter for å forstå uten å helt skjønne hva som foregår. Friminutt kan fortone seg som kaosmareritt nettopp fordi de er ustrukturerte og derfor byr på masse sosiale greier som kan slite en asperger ut i sitt forsøk på å forstå og strukturere.

Ta elevens opplevelser på alvor

Mange har også spesielle følsomheter for visse sanseinntrykk. Noen reagerer sterkt på lyd, andre på lukt, noen på lys i ansiktet, andre på spesielle kvaliteter i materialer. Disse følsomhetene og sanseinntrykkene kan av og til stelle i stand problemer. Og da er det eneste en lærer kan gjøre, å godta at det er slik for barnet. At det er umulig å være i rommet på grunn av den lukta, den støyen eller det lyset. Å akseptere situasjonen og sansningen og forsøke å gjøre noe med det. For det er reelt for det barnet, det er virkelig og oppleves som intenst, selv om andre barn eller læreren ikke kan merke det. Og gjennomgående er dette et godt råd: Å ta elevens opplevelser på alvor, å ikke diskutere det eller trekke det i tvil, men bare godta at slik er det for dette barnet. For det er sjelden at en person med Asperger syndrom kan lyve troverdig eller tøyse med slike ting som en ironisk morsomhet, det krever det som oftest for stor sosial kompetanse til.

Kilde: Høgskolen i Vestfold