Selvinnsikt og tro på egne muligheter

Jeg er mor til en datter, en ungdom med en fysisk funksjonshemning. Hun ser ikke på seg selv som funksjonshemmet og har hatt store vansker med å innse sine egne begrensninger. Hun har villet være som alle de andre, og være så vanlig som mulig. Hun har drømmer og håp for fremtiden, og har hatt vansker med å se at mye av det hun drømmer om kan være urealistisk ut fra de forutsetningene hun har. Å bli frisør er ikke mulig, når håndmotorikken er så nedsatt som hos henne. Først i det siste har vi sett at hun får mer innsikt i seg selv og at hun forstår bedre hvilke begrensinger hun faktisk har og kan være mer realistisk i forhold til fremtiden.

Hun har også nå begynt å løsrive seg mer fra meg, og kan fortelle at jeg bryr meg og blander meg for mye. Ja, hun kan også bli sint på meg. Kanskje rart, men for meg er det svært godt å oppleve! Det blir spennende å se hva fremtiden kan bringe.