Egenstyrt personlig assistent

Gjennom Borgerstyrt Personlig Assistanse styrer jeg mitt eget liv. Jeg har søkt om denne tjenesten gjennom bydelen min, og begrunnet behovet med ulike aspekter ved min funksjonsnedsettelse.
 
Men når du først har vedtaket, handler ikke BPA om funksjonsnedsettelsen lenger. Det handler delvis om å få gjort det man skal, altså få laget middag, ryddet i papirene, gjort innkjøpene.  Videre handler BPA om å kunne leve det livet man ønsker, om å kunne vite at den 17. skal du på en konsert, og den som er på jobb den kvelden, blir med.
 
Gjennom å være arbeidsleder for mine assistenter, har jeg kontroll over min egen tilværelse. Jeg tar ansvar for at det jeg må ha gjort, blir gjort, og dette er resultat av mine egne valg og vurderinger. Jeg kan godt gå på kino i stedet for å få leiligheten vasket, men da må jeg også kunne leve med det valget. Gjennom dette blir jeg et aktivt, handlende individ. Og assistentene, de har fokus på oppgavene, og ikke på meg som ”trenger” det og det. Den vurderingen gjør jeg på kammerset, på lik linje med alle andre.
 
Jeg har min assistanseordning gjennom andelslaget ULOBA, som eies av over 800 mennesker som har ulike assistansebehov. Her får jeg råd og veiledning fra folk som selv har en funksjonsnedsettelse og leder sine assistenter. Likemannsarbeid er en av ULOBAs grunnverdier. Å ha BPA gjennom ULOBA har gitt meg kontroll over eget liv, det har gitt meg muligheten til å planlegge, og til å velge hva jeg vil fylle livet med. Gjennom dette får jeg selvstendighet og verdighet. Jeg lever mitt eget liv.

Hilsen Mari Liljenstrøm