Sykehusinnleggelse

Vi ble innlagt ved Lillehammer sykehus hvor vi bl.a. ble tatt imot av den legen som senere fulgte oss under hele oppholdet på 3 uker. Vi blir fortsatt fulgt opp av samme lege når vi er på kontroll på poliklinikken, og dette er en trygghet både for Amund og oss foreldre.

Opplæring

Sykehuset ga oss opplæring over tre uker, og dette var en intens periode, men også utrolig lærerik. Vi startet med penner og stakk Amund mange ganger om dagen, noe som var en kamp for han og oss hver gang. Sykehuset ga oss tidlig valget mellom bruk av penner eller insulinpumpe. Far har en fetter med diabetes 1 som vi kontaktet. Han kunne anbefale pumpe på det varmeste, og han mente at han hadde fått et bedre liv etter å ha begynt med den. Vi sa dette til sykepleieren vår, og det ble umiddelbart startet arbeid for at Amund skulle få pumpe. Kun få dager etter at vi ble lagt inn fikk vi være med på pumpeopplæring. Dette gjorde tilværelsen vår umiddelbart mye lettere. Fra å ha en kamp hver gang vi skulle gi han insulin med penn, opplevde vi Amund liggende på senga spisende på en appelsin samtidig som vi kunne gi han medisin med fjernkontrollen til pumpa uten at han merket noe!!

Hjem på permisjon

Den andre helgen fikk vi reise hjem med gutten vår, på permisjon. Dette var litt skremmende, men også en stor utfordring. Hvis vi klarte oss godt denne helgen, ville det ikke ta så lang tid før vi kunne dra hjem til storebror Jørgen på 6 år. Denne helgen gikk veldig bra, men det var veldig trygt å være på sykehuset med erfarne sykepleiere rundt seg, spesielt diabetes sykepleieren vår. Jeg ønsker å gi all mulig ros til alle på Lillehammer sykehus som gjorde at vi følte oss trygge i den situasjonen vi var havnet i. I tillegg er dere nesten blitt en del av familien, dere er ofte nevnt rundt middagsbordet, eller når vi har kveldsstellet. Amund er på ingen måte redd for å komme tilbake til dere.

Hjem for godt

Etter 3 ukers innleggelse på sykehuset reiste vi hjem for å starte vårt nye liv, i og utenfor eget hjem.