Line fikk hjelp

Line var spesiell som baby, slapp og lite aktiv. Hun så liksom ikke på oss ordentlig heller, og språket kom heller ikke helt i gang. Da hun begynte i barnehagen lurte personalet også på hva som var annerledes med Line. Vi ble henvist til habiliteringstjenesten. Barnehagen og fagfolk i kommunen ville ha en utredning da de trodde hun kanskje var autist. Vi kastet oss over bøker og gikk på internett for å finne ut mer om autisme. Da vi endelig fikk time på habiliteringa, hadde vi lest en del og syntes diagnosen stemte bra på Line. Der møtte vi en lege og en psykolog som snakket lenge med oss, og med Line. De prøvde å få kontakt med henne, men fikk ikke helt til det. Vi foreldre får bedre kontakt med henne og vi kan få henne til å leke litt med oss, og vi fikk anledning til å vise hvordan. Vi snakket åpent sammen, og til slutt sa de at de ville gjennomføre en test for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. For oss var dette en bekreftelse på det vi selv hadde trodd og begynt å venne oss til tanken på. Hun ble etter hvert utredet ordentlig og vi fikk diagnosen. Etterpå har oppfølgingen vært fantastisk. Fra habiliteringa kommer det en og følger Line tett opp i barnehagen og hjelper de som jobber med henne der å lage gode opplegg. Vi ser stor forandring. Nå sier hun noen få ord og kan av og til smile ordentlig til oss.