Forholdet til fagfolk

For å få livet med Line til å fungere, er vi avhengig av mye hjelp og støtte fra det offentlige. Det kan ofte være en påkjenning med alle de ulike fagfolkene som skal inn å vurdere Line og gi oss råd og hjelp. Vi har møtt mange ulike profesjoner og personer gjennom årene, og kvaliteten har vært svært varierende. Ofte har vi opplevd at nye fagfolk kommer helt uforberedt inn i møtene, det er svært irriterende. Det som er verst, er når det kommer en saksbehandlere inn i et møte og sier "Ja, jeg skulle egentlig ikke være her, men min kollega er syk, så jeg måtte bare komme". Eller når de sier "Jeg er ny saksbehandler, men har ikke rukket å sette meg noe inn i saken enda, så jeg skal bare være med her i dag for å lære mer". Da tenker vi som foreldre at de egentlig kunne ha latt være å komme.

Noen er flotte

Men så har vi noen helt fantastiske folk, da. Som er stabile og kjenner oss godt etter hvert, som kan svare på det vi spør om, eller hjelper til med å finne ut av det. De høres bilde og engasjerte ut, og ringer tilbake når vi legger igjen beskjeder. Mer skal det ikke til, ofte. Vi har en veldig flink fysioterapeut, som virkelig stiller opp, og gjør mer enn det vi egentlig kan forvente. Henne ga vi en blomsterbukett en gang, og hun ble så rørt og glad at hun begynte å gråte. De får nok ikke for mange positive tilbakemeldinger de som jobber i hjelpeapparatet, heller.