Tid til søsken

Jeg er så heldig at jeg er far til to gutter med 4 års aldersforskjell. Den eldste har to diagnoser som hver for seg krever mye av foreldrene. Dette gjorde at mye av oppmerksomheten ble rettet mot den eldste gutten. Når den yngste gutten nærmet seg 15, ble det klart at han også trengte oppmerksomhet fra far. Heldig vis ble jeg gjort oppmerksom på det. Det var slik at han var, som gutter flest, opptatt av bil. Nå var dette en fordel, for jeg har også hatt en interesse for bil, selv om det hadde gått noen år siden jeg hadde mekka. Jeg foreslo for han at vi kunne pusse opp en bil. Heldigvis har jeg en plass å stå med bilen Dette falt i god jord, og vi begynte å lure på hvor vi skulle finne et prosjekt. Jeg har en kamerat som noen år tidligere hadde prøvd seg på en bil, men gitt opp. Det var en Chevrolet fra 1939 som bar preg av mye rust, og dessuten var demontert. Dette kunne være et godt prosjekt som kunne vare frem til han var 18. Altså tre år. Det ble til at vi valgte den bilen.

Snakke sammen under normale forhold

Torsdag kveld ble satt av til mekking. Det er viktig at det blir satt av tid. Dette gjør det lettere å holde seg til det, og da oppleves det også at tid til den ”friske” blir prioritert. Det beste med et slikt prosjekt er at man får anledning til å snakke sammen under normale forhold. Jeg har ikke så mye tro på at en kommer så langt med en 16 – 17-åring som en ikke har snakket med før det oppstår et behov. Det må være på plass før det trengs. Her er en felles oppgave fin for det er mye som snakkes om underveis, uten at det blir så alvorlig.

For en pappa er det godt å ta med sønnen sin og lære han noe. Han lærte raskt å sveise, og etter hvert ble det behov for å lage deler vi ikke hadde og ikke fikk kjøpt.

Sammen klarte vi det meste

Det er ikke alt som er like lett å skaffe når det er en bil som nærmer seg 70 år. Kreativiteten ble satt på mange prøver og vi fikk mange runder med spørsmålet kan det gjøres sånn eller kan vi lage den slik. Sammen klarte vi det meste og feiret mange små seiere underveis. En av de store var da vi klarte å lage en del vi ikke hadde sett bilde av en gang, men kun forsto hva den skulle gjøre. De samtalene og diskusjonene som førte frem til en del som virket, var viktige for oss og lærte oss at vi kunne klare det sammen når vi ikke klarte det alene.

Sett av tid til søsken

Det ble trivelige torsdag kvelder for både far og sønn igjennom flere år. Det skulle vise seg at målet om å ha en bil klar til han ble 18 sprakk. Han fikk fagbrev som bilmekaniker og ble tidlig voksen med eget hus før han var 21. Torsdagene ble fortsatt brukt til bilen og den ble ferdig rett før han fylte 23 og ikke 18.

Det viktige er ikke hva man gjør sammen, men at man gjør noe og gjør den tiden hellig!

Med andre ord sett av tid til søsken!

Nå er bilen registrert og blir brukt til bryllupsskjøring. Neste prosjekt er på plass med torsdag kveld i verkstedet fremdeles.