Majas søstre

Vår Maja er multifunksjonshemmet. Hun er utviklingshemmet og har store motoriske vansker. Hun har behov for hjelp til alt; forflytning, mat, stell, aktivisering. Hun kommuniserer med lyder og med bevegelser, og hun er veldig tydelig på når hun er glad og når hun er sint. Maja har i perioder utagerende atferd, hun kan slå rundt seg, hun roper høyt og er aggressiv. Maja er nå 14 år, og har to yngre søsken, jenter begge to. De er 10 og 8 år.  For oss foreldre er det sårt å se at søstrene unngår Maja, de er redde for henne og de har lært å holde avstand. Selv når Maja er blid og fornøyd, er søstrene veldig på vakt. Jeg tror nok de egentlig er glade i henne, men det blir så vanskelig for dem å forholde seg til hennes utbrudd, også er det jo vondt om hun kommer til å slå dem. De kan heller ikke være alene med Maja, fordi hun trenger så mye hjelp. Når Maja er borte, på skolen eller på avlastning, spør de aldri etter henne. Vi foreldre prøver å snakke om henne, si " Nå kommer Maja snart hjem". Eller vi snakker om hva hun gjør. Vi har også snakket mye om Majas funksjonshemning og er åpne på at hun kan være veldig vanskelig å leve samme med.

Slik er det ikke hos oss

Det vi har lest om søsken til funksjonshemmede barn, er at de blir ansvarsfulle og at de stiller opp og blir styrket av å leve med et funksjonshemmet søsken i huset. Det skrives også veldig ofte mye om at de har gode søskenforhold og er kjærlige og glade i søskenet sitt. Slik opplever ikke vi det hos oss, det ser for oss ut som om søstrene ikke er særlig glade i eller opptatte av Maja. Sårt å oppleve for oss. Samtidig forstår vi det, når vi ser hvordan dagene våre er med Maja. Hun krever mye, og gir lite tilbake til søstrene. Vi prøver nå å akseptere at det er slik, sette av tid til søstrene når Maja er på avlastning, og å ikke kreve så mye av søstrene i forhold til Maja.