For familier med barn som har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom
Skriftstørrelse a a a
Temaer

Det gode må ikke bli det godes fiende

Bilde Illustrasjonsfoto
Som voksen bror har Rune Aslaksen lang erfaring med å ha funksjonshemmet søsken. Hans råd til foreldre er aktivt å informere og inkludere søsknene.

Med uttrykket "Det gode må ikke bli det godes fiende" mener han at foreldre så gjerne vil det beste for sine barn, og at de derfor prøver å skjerme søsken. Mange tenker nok at de skal unngå å belaste friske søsken for mye, men effekten kan gjerne bli at søsken sitter alene og grubler over vanskelige og tabubelagte spørsmål.

- På den måten kan søsken fort føle seg utestengt, påpeker Rune Aslaksen. Han mener det er av stor betydning at alle i familien er inkluderende. At foreldre må være seg dette bevisst, og at søsken og annen familie som viser interesse for å ta ansvar - får bidra.

Han mener at spesielt mange mødre bør gå inn for å la andre gode krefter bidra. - Åpne opp og la andre slippe til, er hans råd basert på egen erfaring.  

Ble skjermet

Selv var han 13 år da broren med CP ble født, og han er eldst av tre brødre. Lillebrorens fødsel var dramatisk, og lenge visste de ikke om han ville overleve. Skadene viste seg raskt, men det at lillebroren var funksjonshemmet, påvirket i liten grad Rune og den andre broren den aller første tiden.

- Du vet, man skulle ikke prate så mye om sånt den gangen. I tillegg skjermet mor oss, sier Rune Aslaksen. Selv følte han ikke at veslebrorens behov gikk på bekostning av ham selv.

- Jeg tror vi den gang følte at vi hadde alt og at broren vår hadde ingenting. Klart vi måtte hjelpe ham og stille opp. Han trengte all den omsorgen han kunne få. I tillegg kan man jo si at jeg som 13-åring allerede hadde hatt min barndom da Stian ble født, sier han.

Nært forhold

Det var derfor først som voksen at han ble mer involvert i brorens liv. De 2-3 siste årene har Rune vært brorens hjelpeverge, noe som kom i stand på brorens initiativ.

- Det kan være temaer som man ikke så gjerne snakker med foreldrene sine om, som f.eks det å uttrykke sin egen mening, om seksualitet etc. Det kan kanskje være lettere å snakke med søsken, sier Rune Aslaksen.

Særlig tett ble forholdet mellom dem da broren skulle flytte hjemmefra. Inntil da hadde moren tatt hånd om det meste. I løpet av den tiden opplevde Rune å bli kjent med en ny side av broren. Løsrivelsesprosessen i forbindelse med brorens flytting var likevel ikke så enkel. Spesielt for moren var det tungt å takle vesleguttens flytting hjemmefra. Det tok ti år fra ideen om at han skulle flytte for seg selv ble luftet til han faktisk flyttet.

Alt av papirer ble i denne prosessen gjennomgått, og slik fikk Rune ny kunnskap.

- Da far døde og Stian skulle flytte for seg selv ble det mange detaljer å rydde opp i, og så bare ble det slik at jeg gjorde en del. Jeg synes det var riktig overfor mor at vi delte på denne jobben, sier Rune Aslaksen.

Sammen utarbeidet de en "brukerveiledning" for de som nå skulle assistere broren. Slik ble også Rune kjent med hva moren hadde gjort, og fikk en inngående innsikt i brorens behov. Noe som igjen førte til en masse ny kunnskap om lover og regler. Dette førte også til at Rune Aslaksen ble politiker.

- Det var faktisk Stian som foreslo det. Jeg fikk jo stor innsikt i det jeg vil kalle for mangler i systemet, og fant ut at det var bedre å engasjere seg og kunne påvirke - framfor å bare klage over alt som ikke fungerer, sier han bestemt.

Berikelse for livet

I hjemkommunen Nittedal dro Rune i gang det lokale Rådet for funksjonshemmede, som han nå er leder for. Han er nå folkevalgt for fjerde valgperiode på rad, og har helse og sosial/pleie og omsorg som sitt politiske fagfelt. Han holder også mange foredrag.

- I dagens Norge er det definitivt lavstatus å jobbe for vilkårene for funksjonshemmede, men det bryr jo ikke meg. Det gir meg masse personlig å jobbe med dette, og jeg mener Nittedal i dag faktisk er en ganske OK kommune å bo i for funksjonshemmede, sier Rune Aslaksen.

I dag bor broren til Rune i egen omsorgsbolig. Om dagene er han på dagsenter, og i boligen får han den hjelpen han trenger. Både Rune og moren deltar på jevnlige husmøter, og de bor alle sammen i nærheten av hverandre. Det betyr mye for resten av familien å se at broren i dag synes å like seg i sin nye tilværelse.

Rune Aslaksen mener et tettere forhold til broren har beriket livet hans.

- Både i møtet med andre mennesker og i håndteringen av små og store ting. Jeg tror man blir robust, og det har i hvertfall gitt meg en helt spesiell trygghet. Dessuten gir det et annet perspektiv i livet og jeg tror man blir et mye mer sammensatt menneske. Det å investere i å bry seg om andre er en investering i fremtiden, avslutter Rune Aslaksen.

Hans oppfordring til andre søsken er derfor klar:
- Ta ansvar for funksjonshemmede søsken. Det koster en del krefter, men gir masse tilbake!

 

Artikkelen er skrevet av Solveig Espeland Ertresvaag. Teksten er redigert.

Utdrag fra "Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmedes barn". Småskrift nr. 24. Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger.

 

Har du en erfaring du vil dele med andre? Send en e-post til redaktor@familienettet.no.


Runes råd til familien

Tips til andre søsken:

- Det første rådet er selvfølgelig: - Engasjér deg! Begynn med å sette deg inn i hva foreldrene dine har gjort. Det er garantert masse praktiske ting du ikke vet om, som stønader, hjelp, hjelpemidler, skatt etc.  Hva trenger din bror eller søster egentlig av hjelp? Hvem gir ham/henne hjelp i dag? Sett deg inn i praktiske ting, det kan faktisk være ganske interessant!

- Dernest er det: snakk med kommunale etater. Det kan være smart å sette seg inn i en del i god tid før du sitter med hele ansvaret "i fanget".

- For deg med skjemavegring: det finnes det alltid en eller annen hjelpsom person i kommunen som kan hjelpe deg med. Det gjelder bare å finne den rette personen. Kanskje er det en sosialkurator, en i rådet for funksjonshemmede, eller kanskje en sosionom du har hørt om fra noen du kjenner? Kanskje vet du allerede om noen? - Ofte handler det om å finne frem i gangen i systemet - det rette mennesket å snakke med, mener Rune Aslaksen.

- Det er dessuten et poeng å bli kjent med din bror eller søster. Det er viktig å være godt kjent - selv om det for mange kanskje høres ut som en selvfølge. For å gjøre det trenger du å få tid alene med ham/henne, helst uten foreldre til stede. Bruk tid på å kommunisere. Det kan faktisk hende at verden ser litt annerledes ut enn foreldrene dine har forklart deg - stol på din egen intuisjon og egne inntrykk.

Den eneste måten å gjøre det på er å kommunisere!

Tips til foreldre:

- Åpne døra, slipp søsknene til. Jeg sier alltid "Det gode må ikke bli det godes fiende". Der hvor broren eller søsteren viser at de synes det er OK, så la dem få ta ansvar. Ikke vær redd for å slippe dem til. Kanskje blir det ikke på akkurat samme måten som du ville gjort det selv, men kanskje det er bra nok likevel? Slik kan man faktisk gjøre hverandre gode - og man hindrer slitasje og deler byrdene.
Rune Aslaksen understreker at det her ikke er snakk om at søsken skal måtte tilbringe all tid med sin funksjonshemmede søster eller bror.
- Nei, det er viktig at hvert familiemedlem også får sin egen individtid, og poenget er ikke å gjøre dette til noe stakkarslig. Men det er heller snakk om å se mulighetene av å kunne dele byrdene - og å se at andres løsninger også kan være bra nok.

Råd fra voksne søsken til andre søsken

- Akseptér situasjonen: Dette rådet går igjen, og underbygges også fra forskning. Når søsken aksepterer situasjonen og får realistiske forventinger og forhåpninger til barnet med funksjonshemning, gir de seg selv muligheten til å ha et liv også utenfor familien. Samtidig viser de omsorg for den funksjonshemmede. Søsken som aksepterer sin situasjon, får sjelden spesielle problemer i voksen alder. Realistiske krav og forhåpninger til barnet med funksjonshemming er også en del av det å akseptere sin situasjon.
- Vær åpen: Det legges vekt på viktigheten av å være åpen og på nytten av å ha noen å snakke med om sine problemer, frustrasjoner og tanker. Å ha et søsken med funksjonshemming er ikke noe å skamme seg over, så man bør unngå å skjule seg eller sin funksjonshemmede søster eller bror.
- Snakk med andre: Det er en styrke å ha et godt nettverk rundt seg med venner og familie. I tillegg kan det være til stor hjelp å treffe andre i samme situasjon. Da får man anledning til å dele erfaringer med personer som lettere vil forstå fordi de er i en lignende situasjon.
- Se mulighetene: Å se mulighetene i stedet for å engste seg for mye, vil også kunne være med på å lette situasjonen. Her hjelper det å være orientert om rettighetene familien og søsknene har. Da kan man få et mer realistisk syn på hvilke muligheter som finnes og hvordan man kan få støtte og hjelp til å gjennomføre dem.

 

Sist oppdatert: 30. juni 2011

KONTAKT

Nettredaktør: redaktor@familienettet.no

Nettstedet drives av Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Telefon: 466 15 000 (08.00-15.45)
Telefaks: 22 98 01 06
post@bufdir.no
Organisasjonsnummer: 986 128 433
Besøksadresse: Stensberggata 27 (7. etasje)
Postadresse: Bufdir, Postboks 8113 Dep, 0032 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR

Anne Kristine Due-Sørensen

NETTREDAKTØR

Maria Dahl