Å miste et barn

Foreldre gjør alt de kan for at barnet skal vokse, trives og være lykkelig. Barnet representerer samhold, fremtid og en videreføring av familien. Hvis det blir borte oppleves dette som en katastrofe.

Sorg

Et barns død kan fremkalle meget sterke sorgreksjoner. Det er ikke uvanlig å kjenne på nye og skremmende følelser. Mange veksler mellom det voldsomme og det å ikke føle noen ting. Sorgen kan gli over i depresjoner, gi angst, konsentrasjonsproblemer og problemer med grunnleggende ting som søvn og mat. Noen sliter også med følelser av uvirkelighet og fremmedhet for resten av verden. Alle disse følelsene kan være en del av sorgprosessen, og er normale i en unormal situasjon. Når man er midt opp i det kan det føles som om det aldri går over. For de fleste blir sorgen litt lettere å bære med tiden.

Tapt fremtid

Et barn representerer fremtid, et liv sammen og en familie som strekker seg ut over foreldrenes liv. Når barnet blir borte blir også drømmen om og forventningene til denne fremtiden borte. Historien om familien blir en annen.

Skyldfølelse og skam

Særlig mødre, men også fedre kan kjenne på skyldfølelse og skam, særlig hvis barnet døde brått. Var det noe jeg ikke gjorde, eller kunne ha gjort annerledes? Tok jeg nok hensyn til barnet i svangerskapet, kjempet jeg nok for den lille eller skulle jeg tatt andre valg? Skyldfølelsen over å leve etter at en man er glad i er død, ligger dypt i oss alle.

Parforholdet

Sorg er individuelt. Man har ulike måter å sørge på. Det kan være sårt og vondt å se at sorgreaksjonen ikke blir delt av partneren sin. Men der noen finner trøst i å snakke mye om barnet, synes kanskje den andre at sorgen er lettere å bære dersom man har andre ting å tenke på. Det er viktig å være lydhør for den andres reaksjoner, tanker og følelser. Når ord ikke strekker til kan det oppstå konflikter. Hvis problemene dere i mellom ikke lar seg løse kan det være bra å ta kontakt med fagfolk, for eksempel ved et familievernkontor.

Søsken

Det er ikke bare foreldrene som har mistet noe. Søsken, besteforeldre og familievenner har også følelser av sorg. Selv små barn kjenner på sorgfølelser og disse kan gi seg uttrykk i frykt, sinne og tap. Ta med barna og den utvidete familien i prosessene, inviter dem til å dele og snakke om sorgen og ikke skjul tanker og følelser for dem.

Omgivelsene

Det er mye trøst å hente fra nære venner og familie. Samtidig kan det være vondt å se at andre ikke sørger like dypt som det du gjør eller forstår hvordan det føles å være deg. Etter en stund blir sorgen svekket hos de andre, men ikke hos deg. Da kan det virke som om barnets død ikke betyr så mye for dem lenger fordi de snakker sjeldnere om det. Det kan også bli mye for venner å se på hvor vondt du har det, og da kan det være en godt å snakke med en fagperson. Terapeuter kan hjelpe deg å stille de riktige spørsmålene og finne løsninger på det som smerter mest.

Tid

Sorg tar tid. Hvor lang tid er forskjellig. Før var det vanlig med minst ett års sørgetid dersom man hadde mistet noen man var glad i. Man markerte denne perioden offentlig ved å bære svarte klær. Nå har vi ikke slike ritualer lenger. Noen synes det gjør sorgen lettere at ikke alle vet om det. Andre trenger sympati og omsorg fra mange og skulle ønske at tapet var mer synlig.

Viktig del av verden

Snakk gjerne om barnet med hverandre, med familie, venner og med fagpersoner. Barnet har vært i verden og har satt sitt preg på den. Det forkortede livet har gjort inntrykk på mange, og den kjærligheten barnet har fått og gitt har betydd mye. Selv om tiden på jorda var kort var den verdifull og dyrebar for dem som var så heldige å bli kjent med den lille. Ta vare på fotografier og minner, men ikke la det ta overhånd. Livet skal fortsette selv om barnet ikke er i verden lenger.

Veien videre

Foreldre som har mistet et barn sørger hele livet. Samtidig krever resten av livet sitt og sorgen trenger pauser. Barnet vil alltid være en del av familiens historie og fundament, og tapet vil alltid være tilstede. Det kan være godt å rette oppmerksomheten mot jobb, fritidsaktiviteter, familie og venner. Etter hvert vil interesser og engasjement kunne vokse i nye sammenhenger, og fremtiden formes på nytt.